Nei til sal av Noreg!

Salet av til det statsåtte kinesiske selskapet China National Bluestar viser trongen for eit statleg eigarkapitalfond. Medan Kina bruker kapitalen sin til å kjøpe seg opp i strategiske industriverksemder, har finansielle investeringar teke over for industrireising her til lands. Tidlegare kunne ein ha stogga oppkjøp ved hjelp av ervervsloven, men EØS-avtalen kan som vanleg synt seg å vere ei hindring. Alf Holmelid (SV) er heldigvis på saka. LO støtter óg kravet. Kan hende til og med næringsministeren endeleg vaknar opp?

Son av far sin

Aslak Sira Myhre har kome med ein god og viktig kritikk av den industri- og arbeidarfiendslege miljørørsla, og det taket ho på partia på venstresida:

"Jeg kan ikke fri meg for mistanken om at energimangel er et mål i seg sjøl. Hvis menneskene ikke har nok energi til å produsere de varene som trengs for å opprettholde dagens forbruk, vil forbruket måtte gå ned. Og det er ønsket om å redusere forbruket som er det viktigste, ikke miljøsaken. Når miljøforkjempere med stor økonomisk, sosial og kulturell kapital insisterer på at forbruk er et onde, er det de andres forbruk de mener. Vanlige folks bilkjøring, plastleker, charterferier og ferdigmat må reduseres. I stedet for dette miljøfiendtlige forbruket burde folk heller gjøre som dem: lese bøker, trimme og gå på teater. Energimangelen blir et virkemiddel for å sikre gjennomslag for egne livsverdier.

Det ville vært lettere å få gjennomslag for å bygge ut alternative energikilder om man ikke nevnte miljø som begrunnelse i det hele tatt. Behovet for energi, økonomisk gevinst og arbeidsplasser er gode nok argumenter i seg sjøl. I stedet går man alltid omveien om det abstrakte, om klima og prinsipiell oljemotstand. Denne omveien gjør at saker som i utgangspunktet kunne hatt brei oppslutning, blir gjort til mindretallsposisjoner. Det siste eksempelet er bygging av nye jernbarnelinjer, såkalte lyntog, i Norge. Ut ifra debatten kan det se ut som om disse jernbanelinjene skal bygges utelukkende som et sonoffer for miljøet. Tog er redusert til miljø og miljø til moral."

Han er ikkje den fyrste som kjem med ein slik kritikk:

"De er mot uansett.

Kan du nevne en eneste olje- eller gassutvinning de har vært for? Eldar Myhre, konserntillitsvalgt i Kværner, har lite til overs for miljøbevegelsens argumenter.

–Naturen, fiskeriene, alt ville gå til helvete i Nordsjøen, der var det dommedagsprofetier fra dag én. Men hvor ville vi vært i dette landet om vi ikke hadde startet med olje? Myhre mener motstanden er forutsigbar, det er samme leksa hver gang.

–For noen år siden hadde vi et seminar i Kværner med miljøbevegelsen om hvordan man kunne legge til rette for en så miljøvennlig produksjon som mulig. Vi fikk til svar at teknologiutvikling var knekkende likegyldig, for de var mot uansett. Myhre mener argumentet om at vi ikke må bruke opp ressursene for framtidige generasjoner er et argument for å stå stille.

– Skal vi fordømme våre forfedre som tok ut sølvet i gruvene på Kongsberg, fordi vi ville tjent mer på det i dag?"

Og:

"Det er en fortvilt situasjon. De som klarest profitterer politisk på det voksende gapet er Fremskrittspartiet, fordi de øvrige partiene ikke går inn i tomrommet. Arbeiderpartiet er blitt sosialøkonomenes parti og SV mellomsjiktenes talerør. Det er symptomatisk at hver gang det reises en industridebatt i Norge, får vi en miljødebatt. Middelklassen må forstå at den er avhengig av produksjonen. Midlene som skal opprettholde skolene må komme et sted fra."

Eg kan ikkje anna enn å seie meg samd.

Om biodieselavgifta

Ap-leiar Jens Stoltenberg har pressa gjennom innføringa av avgift på biodiesel, trass i at regjeringspartnarane SV og Sp, fagrørsla og mange fleire har protestert. Sjøl finansminister Sigbjørn Johnsen hadde opna for å gjere om på dette framlegget. Grunnen til at statsministeren likevel heldt på sitt er at avgiftfritaket bryt med den nyliberale (òg langt på veg sernorske) næringsnøytraliteten, som for den nyklassiske økonomen Stoltenberg er viktigare enn alt anna. At biodiesel er friteken for avgift, er ei subsidiering av slikt drivstoff i forhold til andre, mindre miljøvenlege typar, og slik aktiv næringspolitikk vil sjølvsagt ikkje nyliberale ha noko av.

Som Bjørgulv Braanen skriv i Klassekampen:

Det viktigste er likevel at denne saken går til kjernen av Stoltenbergs økonomiske ideologi, der næringsnøytralitet er selve grunnmuren, mens det å satse på utvalgte bransjer og teknologier er helligbrøde. Dermed går denne saken også til kjernen av de politiske motsetningene i regjeringen, ettersom det nettopp er denne typen konkrete satsinger som SV, men spesielt Sp, brenner for.

Les òg Inga Marte Thorkildesen om korleis KrF (og Frp) for berre eitt år sidan var heil imot biodiesel:

"I mai 2008 raste debatten om biodrivstoff er bærekraftig. Fire måneder tidligere hadde vi fått et klimaforlik som sa at vi skulle innføre et omsetningspåbud for biodrivstoff. Den gangen var alle partier, unntatt Frp, opptatt av å få til en satsing på biodrivstoff. Frp harselerte med oss og sa at dette var noe tull. Vi andre var glade for gjennombruddet. Plutselig snur KrF-leder Dagfinn Høybråten. Han er imot biodrivstoff, og ber Stoltenberg legge denne delen av klimaforliket på is."

Økonomisk politikk

Keynes ville mer
Ikke-kapitalisme
Meir om "Ikke-kapitalisme"
En strategi for fellesøkonomi i dagens samfunn
Full sysselsetting er mulig!
Norges bank har et annen virkemiddel enn styringsrenta, men vil ikke bruke det
Diagnosemakt
Protektionisme er vejen frem til velfærd
Limits to Capital: Kva skjer når kapitalen ikkje har fleire stader å gå?
The Virtues of Deglobalization
Går det att förena ekonomisk tillväxt med en hållbar utveckling?
Lystring, tillväxtkritiker!

Olje, miljøvern og arbeidsplassar

"Vi må jo ha et næringsgrunnlag"
SV-ere i nord vil ha oljeboring
SV revner i Barnentshavet
-Kamp mot oljeboring er en tapt sak
SV vil være med på oljeeventyret
Folk vil ha olje i nord

Diverse artikler av Erik S. Reinert

Valebrokks myter
Morderiske bønder
Økonomi på viddene
Mikrokreditt og makroeffekt
Terra som systemfeil
Tenketankeri
Velferdsstatens fødsel
Tidsskifte for WTO

Kapitalens tidsalder
Industrifiendlighet
Økonomi på jord
Lyserød utakt
Økonomi og religion
En liberalists fall
Dydens paradokser
Nekrologiavdelingen
Metaforenes tyranni
Institusjonsoverdose
Å spare seg til fant
Fisk og verdier
To økonomkarrierer
Veblenåret 2007
Innovasjon
Teoretiske monstre
Frihet og økonomi
Energiøkonomi
Marshalls lærdom
Tilbaketrekningen
Objektivitet?
Ideologisk drift
Glemte innsikter
Finanskriser
Fri flyt?
Idé-ismen
Retorisk kløft
Spontant kaos
Egner og likevekten
Ekte usikkerhet
Inflasjonsspøkelset
Matvareboblen
Blåruss på villspor
Vekstforsk
Civita-koden
Verden på vandring
Forvaltningens makt
Hamstringsfondet
Krise og grådighet
Paul Krugmans last
Aschehoug-året 2009
Men hvor er Rexford?
I en ulvetid
Globale goder
Bistand og Dead Aid
Kriser og mangfold
Fysiokrati-kriser
Dysfunksjonell akse
Periferivisjoner