28.11.94

Sjukeløn

Høgresida, både i og utanfor Ap, vil svekkje arbeidsfolk sin rett til sjukepengar. Dette blir grunngjeve med at det skal ha vore så stor auke i sjukefråværet. Men så viser det seg at det slett ikkje har vore nokon stor auke:

"Nå over til noe mye alvorligere: nemlig at ideen om det gallopperende sykefraværet er et falsum. Grafen under viser Statistisk Sentralbyrå sine tall for total andel av arbeidsdager som går bort pga. sykefravær. Som grafen viser, har sykefraværet falt siden 2001, og bare marginalt krøpet oppover i 2008 og 2009. Det er langt i fra noen krise. Det er minimale, fullt forklarlige og svært godt forståelig endringer."

Ikkje er det korttidsfråværet som er problemet heller. Manifest Analyse peiker på kva som gjer at sjukefråværet blir relativt høgt i Noreg:

"FLERE ELDRE, MER FRAVÆR
Hele sykelønnsdebatten bygger på en selvmotsigelse, til liks med IA-avtalen: Man vil inkludere flere eldre og flere med redusert arbeidsevne i arbeidslivet, samtidig som sykefraværet skal ned. Dette henger ikke på greip.

Jo flere eldre som inkluderes, jo mer sykefravær får vi. Jo flere med redusert arbeidsevne som inkluderes, jo mer sykefravær får vi. Er det et problem? Nei, det er tvert imot en nødvendig konsekvens av et inkluderende arbeidsliv.

HØY SYSSELSETTING, HØYERE FRAVÆR
Den beste måten å få ned fraværet på, er å holde alle eldre og syke og gravide ute av arbeidslivet. Lav sysselsetting vil gi lavt fravær. I Norge har vi høy sysselsetting. Derfor har vi også høyere fravær. Fordi det ikke bare er de friskeste som deltar.

Er dette et problem? Nei, for samfunnet går regnestykket i pluss og atter pluss. Det er veldig bra at et menneske jobber 50 prosent, hvis alternativet er 0 prosent. Hun bidrar med sitt arbeid, hun bidrar med skatt, hun sparer staten for trygd. En inkluderende arbeidsliv er et arbeidsliv med rom for henne. Hylekoret mot «verdens høyeste sykefravær» er derfor ikke nødvendigvis noe rop om inkluderende arbeidsliv. Kanskje tvert imot."

Dei har òg gode framlegg om korleis fråværet kan bli redusert gjennom tiltak på arbeidsplassane.

Fagrørsla varslar heldigvis at dei vil kjempe for å bevare ei god sjukelønsordning. Karin Andersen i SV peikar òg på ein interessant samanheng:

– Vi kan ikke anse alt sykefravær som et ensidig problem. Når kvinner i Norge er mer i jobb og føder flere barn er økt sykefravær en lav pris å betale, sier Andersen til Dagsavisen.

Om biodieselavgifta

Ap-leiar Jens Stoltenberg har pressa gjennom innføringa av avgift på biodiesel, trass i at regjeringspartnarane SV og Sp, fagrørsla og mange fleire har protestert. Sjøl finansminister Sigbjørn Johnsen hadde opna for å gjere om på dette framlegget. Grunnen til at statsministeren likevel heldt på sitt er at avgiftfritaket bryt med den nyliberale (òg langt på veg sernorske) næringsnøytraliteten, som for den nyklassiske økonomen Stoltenberg er viktigare enn alt anna. At biodiesel er friteken for avgift, er ei subsidiering av slikt drivstoff i forhold til andre, mindre miljøvenlege typar, og slik aktiv næringspolitikk vil sjølvsagt ikkje nyliberale ha noko av.

Som Bjørgulv Braanen skriv i Klassekampen:

Det viktigste er likevel at denne saken går til kjernen av Stoltenbergs økonomiske ideologi, der næringsnøytralitet er selve grunnmuren, mens det å satse på utvalgte bransjer og teknologier er helligbrøde. Dermed går denne saken også til kjernen av de politiske motsetningene i regjeringen, ettersom det nettopp er denne typen konkrete satsinger som SV, men spesielt Sp, brenner for.

Les òg Inga Marte Thorkildesen om korleis KrF (og Frp) for berre eitt år sidan var heil imot biodiesel:

"I mai 2008 raste debatten om biodrivstoff er bærekraftig. Fire måneder tidligere hadde vi fått et klimaforlik som sa at vi skulle innføre et omsetningspåbud for biodrivstoff. Den gangen var alle partier, unntatt Frp, opptatt av å få til en satsing på biodrivstoff. Frp harselerte med oss og sa at dette var noe tull. Vi andre var glade for gjennombruddet. Plutselig snur KrF-leder Dagfinn Høybråten. Han er imot biodrivstoff, og ber Stoltenberg legge denne delen av klimaforliket på is."

Interessant om Kina

"In the United States, there is a widely shared perception that China has abandoned socialism and that it has become a Wild West-style, capitalist free-for-all. That's wrong. True, US multinationals, among others, are sidling up cheek by jowl to invest and build factories in China, both for export and to supply China's 1.3 billion consumers. (More than a hundred US Fortune 500 companies operate in Chongqinq already, including Hewlett-Packard, whose laptop assembly plant here will produce 10 million computers a year, Chongqing officials say.) But the fact remains that in China, all of the key industries are government-owned: banks, energy, oil, transport, telecommunications (including China's huge cell phone company, which will soon have its 500 millionth subscriber). China's banking system – which includes four or five giant national banks, 17 mid-sized commercial banks, and about 140 city commercial banks – sailed serenely through the worldwide crisis of 2008-2009. Virtually none of it was exposed to the bad debt and high-flying securities speculation bubble that collapsed AIG, Lehman, and countless other players."

Chongqing: Socialism in One City

Kulturpolitikk

Hegemoni og radikal kulturpolitikk
Ingen kulturkrig i slaraffenland

Økonomisk politikk

Keynes ville mer
Ikke-kapitalisme
Meir om "Ikke-kapitalisme"
En strategi for fellesøkonomi i dagens samfunn
Full sysselsetting er mulig!
Norges bank har et annen virkemiddel enn styringsrenta, men vil ikke bruke det
Diagnosemakt
Protektionisme er vejen frem til velfærd
Limits to Capital: Kva skjer når kapitalen ikkje har fleire stader å gå?
The Virtues of Deglobalization
Går det att förena ekonomisk tillväxt med en hållbar utveckling?
Lystring, tillväxtkritiker!

Privatisering m.m.

H/Frp øker byråkratiet

Diverse amerikanske

Jesse Helms is not dead
The economic Civil War
The Next American System
An economic Bill of Rights for Americans
No more "wars of choice"
Liberalism without labor unions?

Miljøpolitikk

Ole Langeland: Klima og klasseperspektiv
Stian Oen: Miljøsaka - den nye antirasismen?
Andreas Bryhn: Lystring, tillväxtkritiker!
Peter Gustavson: Går det att förena ekonomisk tillväxt med en hållbar utveckling? 
Arne Vinje: Det godes fiende
SV - mulig brobygger i Trillemarka

Demokrati

Demokrati
Folk flest
Overordnet?
Paradoksalt